NY BLOGG!

Jeg har kommet frem til at en ny blogg er på tide siden det snart kommer et nytt familiemedlem i heimen. Dermed blir jo ikke bloggen å sveve med Hugin alene i sentrum, men også Luna Pandora. Da passer det ikke at bloggen heter ethuginliv. Legg meg gjerne til som venn der!!

 

Den nye bloggen heter hundepoter.blogg.no

Takk til alle som har fulgt med her. Uten denne bloggen jeg ikke fått så mye kunnskap, så mye inspirasjon, så mye glede! Og ikke minst: takket være denne bloggen har jeg fått nye venner! :-)

Når godbiter blir brukt feil.

Hei dere!

For noen dager siden var jeg og Hugin med Beate til veterinæren for å vaksinere Pixel. En hendelse der fikk meg til å tenke mer igjennom bruk av godbiter. Jeg har gitt godbiter helt naturlig uten å tenke så mye over når det gis, annet enn at Hugin får godbit som en belønning når han gjør noe jeg liker, eller hvis jeg vil få han til å gjøre noe (eks. kaste godbit inn i buret så han skal gå etter). Veterinæren kjente på Pixel, lyttet på hjertet hennes osv., og han ga henne godbiter på bordet så hun skulle være opptatt av noe mens han stakk. Pixel var mye mer pysete enn først antatt, for hun hylte ut for full hals og skrek og vred seg, så han måtte ha hjelp fra dyrepleieren til å holde henne. Det hele gikk mye fortere enn forklaringen min kanskje tilsier, for det var over på sekunder, men etter det ville hun absolutt ikke ha godbiter fra veterinæren. Hun kom velvillig bort til meg for godbiter fra meg, men selv etter å ha mumset i seg mine godbiter ville hun fremdeles ikke ha fra veterinæren.

Dette får meg til å tenke at godbitene kanskje ikke skulle blitt gitt FØR stikket? Nå forbinder hun kanskje det å få godbiter av han med å bli stukket? ("Vær så god, her får du godbit, spiser du den så stikker jeg deg."). Det burde jo være omvendt: hun bør forbinde det å bli stukket med å få godbiter. ("Du ble stukket - her har du godbit, nå er det ikke så ille lenger."). Ta Hugin som eksempel. Nå får han øredråper to ganger daglig for å bli kvitt betennelsen hans. Han hater det, men finner seg i det, og han vet at det vanker godbit rett etterpå, for jeg ser han venter ivrig på det. DET er reaksjonen jeg vil ha! Jeg hadde ikke villet gi godbit først så han kan være usikker på hva som skjer etterpå. 

Hva mener dere?

Bilde fra ultralyd!

Og nei, det er ikke jeg som er gravid. Dette er Hachi, hunden jeg skal ha valp fra. Og de har påvist mange valper! Så da får vi bare krysse fingrene for at det er ei tispe der til meg! Det blir spennende å se!

Edit: Er det en så velutviklet valp jeg ser?

Beklager lite bilde.. Tegnet på mobilen, nemlig.


Hvorfor ikke bare gå opp en slalåmbakke?

I dag gikk Beate og jeg opp slalåmbakken og videre innover skogen mot Tverken. Og jeg kan fortelle dere at å gå opp en slalåmbakke i stekende solskinn er TUNGT. Det mest fantastiske er hvordan bakken ikke ser så lang ut når man står på bunnen, men etterhvert som man jobber seg oppover så kommer man til bakker man ikke en gang ser på bunnen. Jeg aner ikke hvor lang tid vi brukte opp, men det tok lang tid. Også kommer Hugin og bare traver forbi og viser hvor enkelt det er for en hund i oppoverbakker. Det er urettfeigt, det. 

Da vi gikk ut av døren var solen gjemt bak svære skyer, men akkurat i det vi begynner å gå opp bakken titter solen frem i all sin prakt, og der holdt den seg til vi kom opp. Da forsvant den bak skyene igjen, og holdt seg der en stund.

Men men, det ble uansett en fin tur, og det er deilig å bruke kroppen sin! Jeg synes også det er gøy å tenke på hvor god kontakt jeg har fått med Beate. Om dere vil lese bloggen hennes, så er http://tetteypixel.wordpress.com linken dit. Hugin ble ganske sliten etter turen som varte i rundt 3 timer, og har sovet siden vi kom hjem. Kirow har ankommet heimen igjen, og han skal bli her til mandag. De har begge okkupert sengen. Skal bli spennende i natt, med tanke på plass. Den store hundesengen står hos moren min, og siden planen var at Kirow skulle komme i morgen har ikke sengen kommet hit enda, så han har ikke noe å sove på på gulvet. Siden det er en mynde det er snakk om, så er det ikke bare å plassere han direkte på gulvet, siden de faktisk får vondt av det. 

Her er noen bilder fra turen: 


Tok ikke frem kamera i slalåmbakken. Var nok å fokusere på å gå.




Beate tok bilde av meg mens jeg fylte vannflasken til Hugin.







Har du hatt en fin dag i dag?

Anbefaling: Vår Dyreklinikk

I dag tok jeg med Hugin til Vår Dyreklinikk i Vårveien her på Åssiden. Jeg var litt skeptisk til å prøve ut en ny veterinær, spesielt siden jeg ikke fant noe sladder på nettet. Søker man opp "Vår Dyreklinikk" på google, så finner man artikler om denne klinikken, men man finner ikke sladder, ettersom "vår dyreklinikk" får betydningen "dyreklinikken vår". Men - oppdretteren til perseren vår brukte han visst hele tiden, både til kattene og til hundene, så da syntes jeg det var verdt et forsøk.

Grunnen til at vi dro til veterinæren er fordi Hugin har klødd så veldig i ørene i lang, lang tid. Jeg dro til Eiker Dyreklinikk sommeren/høsten i fjor, og de sjekket i ørene hans, men jeg fikk høre at det var de reneste ørene de hadde sett, at jeg var flink til å vaske de, og at de ikke kunne se noe galt. Men nå, ca ett år senere syntes jeg fremdeles det klødde litt i overkant mye. Det er ikke slik at han klør selv, men om jeg kommer i nærheten av øreregionen, så skakker han på hodet, gnir med fremlabbene og vil bli klødd. Veldig intenst, egentlig. Kristoffer Duch, som veterinæren heter, sjekket, og sa egentlig det samme, at det kanskje bare var det at Hugin syntes det var veldig godt å bli klødd, men jeg sa jeg syntes det var litt for intenst til at det bare er godt. Hugin ble dermed lagt i narkose, for han fikk ikke til å se i ørene hans. Hugin peip og vred bort hodet i våken tilstand. Sprøyta ble stukket, mageinnholdet kom opp, og Hugin sloknet nok til at veterinæren kunne se. Og sannelig hadde ikke magefølelsen min rett: Hugin hadde betennelse i begge ørene, dypt inne i øret. Det var verst på høyre side, men generelt var det heldigvis ikke sååå ille. Men det var ille nok til at det var vondt, for Hugin hylte ut. Han hadde ikke sovnet enda. Vi fikk resept på øredråper som han skal få to ganger daglig i 2-3 uker fremover. Får håpe det blir bedre da!

Forøvrig var Duch veldig nøye, med alt. Hugin fikk kloklipp, tennene sjekket, analkjertlene tømt og hele pakka, uten at han tok noe ekstra for det (tror jeg). Til slutt fikk Hugin en oppvåkningssprøyte, og det hele ble på rett i overkant av 700 kr, + litt over 300 kr for øredråpene på apoteket. Det er ikke ille, egentlig. Litt mye for meg denne mnd her, men det må jo bare gjøres. Hugin må ha det bra! 


Rett etter sprøyta.


Litt slappere.


Begynner å sjangle litt.


Etter å ha kastet opp borti her (utenfor bildet).


Slappfisk. Stakkars lille..


Ører sjekket og behandlet med dagens første behandling. Han fikk oppvåkningssprøyta mens jeg gikk til apoteket som bare var 10 meter unna klinikken.

 

Vår Dyreklinikk er en klinikk jeg vil tilbake til. Passer fint at det bare tok 15 min å gå dit hjemmefra. Veldig nærme!

Sitter barnevakt for Tettey og Pixel

Nå har jeg sittet barnevakt for Tettey og Pixel (huseiernes hunder) siden kl 16:00 i dag. Planen var egentlig at jeg skulle titte innom, gi mat og evt. vann og lufte de i hagen, men Tettey syntes det var så fælt å være etterlatt alene at han bjeffet og bjeffet og bjeffet, og ulte litt av og til, uten pauser. Gikk meg litt på nervene, samtidig som det ikke er så gøy å vite at han synes det er ille å være alene. Fikk dermed tillatelse til å oppholde meg inne sammen med de, så her sitter jeg med nylagde brownies, brus, datamaskin, en kosete Tettey og en vilter Pixel. Fikk vite av Beate at når Pixel sover, så sover hun leeeenge. Sikkert kjempedeilig det, for hun er FULL av energi, men hun går jo aldri og legger seg! Hun har helt ærlig holdt det gående siden jeg kom inn hit, enten med å gnage iherdig på tyggebeinene hun og Tettey fikk av meg (ganske deilig, for da er hun stille), sprette rundt omkring, opp på meg, opp og ned av sofaen, rive meg i håret, slikke ned ansiktet mitt og alt annet hun finner på.

Det er morsomt å se på når hun og Tettey leker da. Tettey kommer til og med med de lydene Hugin lager når han lekeslåss med andre hunder. Et meget grovt "raaaa-aaa-aaa-aa". Tettey passer veldig godt på tyggebeina. Knurrer mot henne, og hun har såååå lyst på, og åler seg frem og tilbake, og vrir hele kroppen sin i de merkeligste stillinger, uten hell. Hun får bare nøye seg med sitt eget bein, gitt.

Søte Tettey. Kosegris!

Begge bildene er tatt med mobilkamera. Derav kvaliteten!

Telttur ved Reinunga i Sogn og Fjordane i bilder!

For over en mnd siden - den 17. mai, dro Betina, Icey, Hugin og jeg bort til Sogn og Fjordane. Det tok litt tid å redigere de bildene som ble bra - eller.. å i det hele tatt å velge ut bilder. Tok over 1000 bilder på turen!!

Vi tok toget fra Drammen, hoppet av på Myrdal Stasjon og tok Flåmsbana videre til Reinunga. Det myldret av asiatiske turister der, og jeg tror vi var hovedattraksjonen deres, for alle tok bilder av oss. Kanskje ikke så mange som har sett to jenter med svære sekker og hunder på tur? Da vi kom på flåmsbanatoget kommenterte konduktøren at vi trengte flere jenter som oss i landet. Friske friluftsjenter! Da han spurte om hvilken av hyttene vi skulle bo i, og vi sa "Neinei, ikke hytte! Telt!" og pekte på teltene vi hadde med, så han ut på snøen, kommenterte det smått og stamrete, så på oss som nikket, deretter ristet han på hodet og gikk. 


Finse Stasjon. Norges høystliggende togstasjon. Fullt av snø. U-oh!


Ikke heeeelt fornøyd med all snøen som er der ute!


Ankommet Reinunga! Foto: Betina Lykke


Fremme!
 


Ganske fint her da!


Icey og Hugin ønsket snøen hjertelig velkommen!


Lite visste Hugin at vi faktisk skulle være ute i den i to døgn. Gleden ble kortvarig.


Var ganske vanskelig å finne et tørt sted å sette opp teltene. Begge hadde 3-sesongerstelt, så følte viktigheten av et bra sted.


Tørke av seg den våte snøen.


Se! Blå himmel!


Hurra! Hugin og Icey fikk leke litt med frisbeen, men så fikk Hugin sår av å løpe så mye i snøen, så vi måtte kutte ned. Var forøvrig veldig deilig å bare kunne ha hundene løse uten å måtte tenke på at det kom andre folk. Slapp å passe på hvor de var hele tiden.


"Mamma, hva er det du gjør??" Jeg har ikke svaret på det.


Et slag med Yatzy. Icey blåser lykke på terningene.


Trolig lite fornøyd med en toer.


.. for hun tok med seg terningen!


Hugin er bare passe fornøyd her. Det var kaldt, vått og ukomfortabelt. Han kalrte også å tisse på seg mens han lå her, for han hadde spist for mye snø. Stakkars lille. Heldigvis var det bare vann som kom ut, så jakken min ble ikke å lukte!


Prinsesser på tur!


Og ja, vi måtte slå opp teltene våre like ved ei hytte, for det var det eneste stedet som var tørt. Heldigvis kom det ingen som skulle på denne hytta.


Det er kaaaaldt......


Begynner å bli sent. Tid for bål og middag!




Ser lengselsfullt opp mot den blå flekken av skyfri himmel. Bak der er sola. Den som kan varme oss.


Æsj, det er ikke noe annet enn pølser på menyen!


Hugin er i bevegelse igjen!

 
Ja. Hva skal man si om dette? Betina blir spesiell etter inntak av kakao.


Søte tospannet!


Må danse litt til den rosa sangen Icey har i hodet sitt fra dag til dag.


Bålet liker vi! Betina prøver å vise sin indre entusiasme. Ellernosånt.


Betina klarte også å plompe rett ned i myra som noe av det første hun gjorde på turen, og måtte dermed henge opp skoene sine på tørk!


Hugin og meg mens vi venter på maten.


Icey og Betina mens de venter på maten.


Godbit?


Neste dag ble det litt blåere himmel - og hele 20 minutter med sol!!


Doin'jus'fine!


SOL!


Endelig trives Hugin på denne turen!


Dobbel high five.


Doooooh...


Dette er livet!


Søtisene!


Icey syntes det ble for varmt med sol, og hun begynte å klage over varmen også. 


Hugin, derimot, syntes det var HELT greit!


Og - vi ble solbrente etter bare 20 min..


Natt nr. 2 - litt solbrent, veldig kald, men ved godt humør! Tatt med mobilkamera.


Siste dagen. Betina og Icey sov fremdeles, så Hugin tenkte han skulle utforske området litt.




Mitt favorittbilde av Hugin på turen.






Sove litt.


Betina og Icey utforsker litt.


Endelig på vei hjem, etter mange timers venting på togstasjonen! Var deilig å komme hjem. Selv om turen ikke gikk helt som planlagt, så hadde vi det gøy om ikke annet!


Hugin vil sitte på fanget!

Passering (Dag 1) med Tettey.

I dag trente Beate og jeg på passeringer med Tettey. Vi gikk til slalåmbakken, og ble enige om å passere hverandre der, hun med Tettey og jeg med Hugin. Vi gikk vel på kanskje 10 meters avstand på det smaleste, og hvis jeg merket at Tettey begynte å se litt urolig på Hugin, så økte jeg avstanden ved neste runde. Jeg vil at han skal få lov til å se, men han skal føle seg trygg. Det ble en veldig kort økt i dag, men jeg følte det var greit i begynnelsen, for da går han hjem med en positiv opplevelse av situasjonen. Det gikk såpass bra i dag at Tettey ikke utagerte en eneste gang mot Hugin, og vi skal fortsette treningen senere denne uken. 

Hugin var nok ganske fornøyd med å dra hjem tidlig, for det regnet og han ble våt på hodet. Regndekkenet har ikke hette (som han ikke hadde likt å gå med uansett), så han synes litt synd på seg selv, men favorittgodbitene hans hjalp veldig! 




Ferdig på skole - fokus på hund!

Nå er jeg endelig ferdig med videregående - etter fem års skolegang! Jeg begynte høsten 2007, og etter flere omvalg er jeg nå endelig, helt og holdent ferdig! F-E-R-D-I-G! 

Nå kan jeg fokusere mer på Hugin, og forberede meg selv, han og heimen på nytt famliemedlem til oktober. Gleder meg masse! Men jeg vet jeg må legge om livet mitt. Jeg må være forberedt på at valpen, som er av rasen border collie, krever mye mer av meg enn det Hugin gjør. Med Hugin kan jeg fint sitte på ræva en hel dag, flere dager i strekk uten at han krever en lang tur for å være fornøyd. Han synes det er helt perfekt å bare ligge i armkroken og sove. Men en bc krever mye mer, både fysisk og mentalt, så dette kan bli en utfordring, men det blir en god utfordring. Har jo ikke vondt av å bevege på meg! Mentale utfordringer for hund synes jeg er kjempemorsomt og (skulle egentlig ønske Hugin delte min entusiasme for det). Og hva er vel ikke bedre enn å forberede seg fysisk selv? Nå har jeg jo tid til å jogge og tid til flere lange turer i uka. Har hatt så mye skolearbeid og lekser dette året her at tiden ikke har strukket til, men nå blir det ikke skole før eventuelt neste års høst.

Sitter og vurderer hvorvidt jeg vil ha et bur til her. Hugin har jo bur, men bruker det aldri. Kan jo funke å bare bruke den til burtrening på valpen. På den andre siden, så er det kjekt med et bur hver, særlig når det kommer til fôring, for jeg fôrer jo i buret. Gleder meg veldig til å få en liten en hjem. Vingler med navn nå. Klarer virkelig ikke å bestemme meg for om hun skal hete Luna eller Pandora.. Kjenner jeg meg selv rett havner det på begge. Luna Pandora.


Herlige Moss! Gleder meg til jeg får min egen border collie.

Pixel - Cairn Terriervalp

Beate, også selvutnevnt som "Hun over" i kommentarfeltet, altså hun som bor i huset jeg leier hybel i, skaffet seg ei lita søt Cairn Terrier for 3 uker siden. I dag var vel tredje(?) turen jeg har gått med de to og Hugin, og Hugin oppførte seg eksemplarisk mot Pixel i dag. På den første turen hoppet han på den stakkars lille valpen og klarte å tråkke på halsen hennes mens hun lå på rygg og det gikk litt galt. Hugin ville bare leke, men forsto ikke at hun faktisk ikke tåler all verden. I dag, derimot, ignorerte han henne totalt og gikk rett forbi for å hilse på Beate i stedet. Vi gikk ned til skolen og kastet litt ball, og etterhvert inviterte Hugin Pixel med på lek, og de lekte veldig fint, selv om Pixel ikke var helt trygg. Tøff på avstand! Dog, hun ble modigere og modigere, og de var veldig søte sammen!


Dette ble ikke akkurat det beste bildet. Ser ut som om det er malt, nærmest. Men likte det lell!


Godbit?


Lek med meg!


Pixel fikk vel tilsammen 20 sekunder med tennisballen. Hugin liker ikke å dele den.
Det var såpass krise at han måtte bære den hele veien hjem for å være sikker på at hun ikke tok den!


Da er vi redusert til å gomle på ballkasteren. Funket fint det!


Mor og datter.


Hugin fikk en tyggering i dag. Den stinker og han elsker den! Sjekk uttrykket!!


FOTO: Ulv, gaupe og reinsdyr

Som jeg kort skrev om i et tidligere innlegg var jeg med biologiklassen på tur til Langedrag. Dette resulterte selvfølgelig i bilder, aller mest av ulv, og her skal jeg dele noen av de beste. Jeg ble faktisk så fornøyd med det ene at jeg personlig mener det er det beste jeg noen gang har tatt! 










Dette ble mitt favorittbilde.













FILM: Hundens utvikling

Synes dette var en veldig interessant film som jeg ville dele med dere. Den varer en time, så lurt å se den når man har tid. Den handler om menneskers domestisering av ulven - hvordan den ble hund. 

En uke med hundepass.

Nå sitter jeg her med Moss og Hugin ute på verandaen på Egge. Herlig vær med sol og skyfri himmel og akkurat nok med sval og avkjølende vind. Jeg har, til mitt store sjokk, ikke reagert på pollen hittil i år, og senest i fjor reagerte jeg kraftig. Så akkurat nå er livet herlig! Jeg sitter jo her og kan nyte sommeren - atpåtil med mine to favoritthunder! 

På lørdag fikk jeg Kirow hjem til meg. Han er veldig, veldig søt, enda mer dum og ganske så slitsom, men han kan jo ikke noe for at han er stor og dum, stakkars, så derfor blir han unnskyldt for at han er slitsom. Han er jo også verdens største kosegris, etter Moss som holder førsteplassen, og er jo bare snill og god. Men jeg skal si dere, at det å ha en greyhound stappet inn i en hybel på 25 kvm byr på visse utfordringer, he he! Kirow ble levert til neste hundepasser i går: Betina (allyouneedisme.blogg.no) som skal passe han til onsdag. 


Jeg synes det er deilig å ha alternativet om å passe hunder. Det gir Hugin flotte og kjente hundevenner, jeg får mer erfaring fra mer krevende hunder (som jeg har nevnt så er jo Hugin uhyre enkel å ha medå gjøre), og Hugin vender seg til å ha en hund rundt seg til en hver tid. Spesielt bra siden jeg henter min nye valp om fire mnd. Da er det ikke lenger enerett på "a'mamma'sin". Jeg gru-gleder meg (eller "greder" som John sa) til å få den nye valpen. Jeg gleder meg jo selvsagt til jeg får valpen - jeg tenker jo nesten ikke på noe annet, så disse fire månedene kommer til å gå sakte(!!), men jeg gruer meg også litt til den store overgangen fra whippet til border collie. Jeg sier ikke at jeg ikke er klar for utfordringen. Hadde jeg ikke følt at jeg hadde vært det, så hadde jeg ikke skaffet meg en border collie. Men jeg vet jeg må legge om livet mitt totalt. Jeg er jo på mange måter velsignet med en hund som er så enkel som Hugin, men samtidig vil jeg ha større utfordring og en hund som vil annet enn å bare gå tur og kose. Hugin synes ikke triksetrening er noe gøy, uansett hvor gøy jeg synes det er, og er det ikke noe for han, så skal jeg ikke tvinge han til det heller. Rett og slett. Triksetrening skal være gøy for oss begge!

Apropos triks: jeg har videreutviklet bjeffingen til Moss. De av dere som så filmen jeg la ut fra forrige pass (for over en mnd siden), så at han bjeffet på "ordene" niff niff niff. Jeg fikk han til å bjeffe på moff etterhvert sist gang, og i går ville jeg prøve og se om han husket det fremdeles, hvilket han gjorde. I løpet av to minutter fikk jeg han til å bjeffe på bjeff! og enda fire minutter etter bjeffet han på "øyekommando". Det er virkelig gøy å jobbe med en border collie!

I går var jeg med biologiklassen til Langedrag. For halvannen mnd siden (om ikke lenger) hadde jeg spurt bilogilæreren (min naturfagslærer) om ikke jeg kunne få være med også, for jeg hadde veldig lyst, men jeg tar jo ikke biologi i år. Det fikk jeg lov til! Så da ble det gratis inngang, og rabattert pris på ulvebesøk! Vi var inne hos ulvene i kanskje 45 min(?), og de var rundt oss hele tiden. En fantastisk opplevelse! Det ble også holdt foredrag om etologi og om hundens opprinnelse, og selv om jeg faktisk kunne det meste av det som ble sagt i går (jeg ble litt overrasket egentlig), så lærte jeg noe nytt og. Jeg vil tilbake og ha et fullt etologikurs der, for de hadde mye mer å si! Jeg tok mange flotte bilder, og jeg gleder meg til å komme hjem og få de inn på dataen så jeg kan dele med dere! Her er et bilde jeg tok med mobilen min (min fantastiske iPhone 4s som gjør livet mitt utrolig mye enklere - og det er ikke sarkastisk eller ironisk ment - I love it!):




Her er noen filmer fra da Kirow var på besøk:

 Lek ute:

"Oh, the joy of weather":

Paringsbilder

Det er ikke alltid like enkelt å komme opp med en overskrift som ikke bare er passende, men også interessant. I dag måtte jeg innrømme at slaget halvveis var tapt. "Paringsbilder" høres jo snarere litt perverst ut, men det endte med det.

Nå er iallefall "hemmeligheten" avslørt: Oppdretteren jeg skal ha border collievalp fra er disse: http://www.ofmarannshome.be/gvk/gvk%20engels.htm 
klois.blogg.no anbefalte de, jeg sjekket de ut og jeg ble veldig interessert! Sendte de en mail, fikk positivt svar og nå er tispevalp reservert fra et kull de får om litt. Paringene fant sted på torsdag og fredag, og de sendte meg bilder fra paringen på fredag. Foreldrene er Ferrari og Hachi - to flotte hunder! Jeg har førsterett på tispevalp etter oppdretterene som også skal ha ei tispe, så vi får håpe det kommer mer enn kun ei tispe fra dette kullet!

Bildene blir lagt ut med tillatelse fra oppdretterene:


Gleder meg veldig til å få valpen i hus! Jeg har bestemt at hun skal hete Pandora (navngitt etter en av Saturns måner)! :-)

Bjeffing - en naturlig del av hundens språk

Bjeffing er noe mange ikke har sansen for, både hos hundeforeldre og de som ikke har hund. Det er høylytt og bråkete, og noen ganger nærmest evigvarende. Kjeften går, både på hund og på menneske. Eiere kjefter ofte på hunden for å bjeffe, noen straffer den. Men har noen tenkt over at hunden faktisk prøver å formidle noe? Det har jeg.

Bjeffing er like naturlig for en hund som å logre med halen. Det er noe vi mennesker bare bør akseptere. Ikke bare bør vi akseptere det, men vi bør sette oss inn i og lære oss hva bjeffingen betyr, hvorfor den oppstår, og hva vi eventuelt kan gjøre med situasjonen slik at vi unngår unødvendig bjeffing. 

En hund som bjeffer er ikke synonymt med en hund som kjefter - selv om det er den mest naturlige forklaringen vi mennesker kommer med. Vi forbinder bjeffing med når vi hever stemmen og kjefter og smeller når vi er sinte. Men er det dette hundene mener når de ser en person, en leke eller en annen hund?

Ikke alltid. Men noen ganger er bjeffingen et avstandsøkende signal, som f. eks. ved forsvar eller vokting. Denne typen bjeff har oftest knurring med i bildet også, og det er noe Hugin kan ytre om han hører noen utenfor her hjemme. Det kommer knurring etterfulgt av et kort boff. Hensikten med dette er å skremme bort, fordi han er usikker på situasjonen. Hjelper det å kjefte da? Nei. Jeg må vise at jeg tar kontroll på situasjonen og avlaste han for ansvaret. Dette kan jeg gjøre ved å stille meg i mellom han og f.eks. døren, med ryggen til han, og vise han håndflata på en fast og bestemt, men rolig og ikke-truende måte. Dette har jeg gjort et par ganger nå, og han har roet seg betraktelig allerede. Han er rett og slett blitt tryggere. Som sagt er dette et avstandsøkende signal, men det er ikke kjefting og det er definitivt ikke aggresjon. Det er hundens måte å si i fra at han ikke setter pris på situasjonen og at han er usikker og ukomfortabel. Hjelper det å straffe hunden? Nope. Det sier jo i hvertfall hunden at han eller hun har noe å være usikker for. 

Andre måter å uttrykke at noen er for nære eller for skremmende kan være å flekke tenner og knurre. Mange personer synes dette er kjempeskummelt, og noen straffer det også. For det første: biting er det siste en hund vil ty til. Sett heller pris på en hund som knurrer, og ta hensyn til det han prøver å formidle. Trekk deg rolig tilbake, så unngår man ulykker, og hunden føler seg respektert, for en gangs skyld. For det andre: hva godt gjør det å straffe en hund for å knurre? En hund som ikke knurrer er ikke bare skummelt og farlig, i og med at den ikke lenger gir advarsel før den evt. biter, men en hund skal aldri straffes for å si hva den føler! Straffer man barn for å være redde eller ukomfortable? 


En hund som er giret og forventningsfull kan ofte uttrykke dette i bjeffing. Hugin bjeffer ofte av ren forventning i hundeparken når han ser andre hunder på vei mot han. Da løper han i full fart mot inngangen med en høytonet (litt vanskelig å høre akkurat dette for folk som ikke kjenner han, for han har overraskende mørk stemme), nesten gneldrende måte å bjeffe på: Vov-vov-vov-vov-vov. Han vet at nå kommer det flere hunder han kan leke med. Forventingsbjeff er umulig å holde inne. Gleden er stor, adrenalinet skytes rundt i kroppen, og hele hunden er så giret at det å være stille er fysisk umulig. Kan man straffe? Jeg spør dermed: kan man straffe et barn for å være glad? Så klart kan man ikke det! Hunden er jo bare glad. La den få være glad, og vær heller glad for at hunden er glad. Men om det blir for voldsomt, kan du utføre noen tiltak, som f.eks. det å være rolig selv, for dette påvirker hunden veldig. I Hugins tilfelle trenger han enten noe å bære på eller tygge på når han er opphisset. Dette roer han ned, samtidig som at det ikke går an å bjeffe når han har munnen full av leke eller tyggebein. På denne måten forstyrrer det ikke folk rundt, og hunden får fremdeles utløp for energien og opphisselsen.


Hunder bjeffer også når de er frustrerte. Har du noen gang hørt en hund som bjeffer i den samme tonen igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen, og igjen....? Gjerne en hund som står bundet ute i hagen hele, eller store deler av dagen? Det har jeg, og det er helt grusomt å høre på. Tenk deg når dette er det du må gjøre for ikke å bli gal av å kjede deg? Hunder som bjeffer slik føler seg utrolig ensomme og har ingenting å gjøre. Denne bjeffingen har samme effekt på en hund som vuggingen til elefanter i sirkus, den endeløse løpingen til pelsdyr i nettingbur og andre slike "tvangshandlinger" både dyr og mennesker etterhvert utvikler ved lite eller feil stimuli. Hva kan man gjøre for å få en slutt på eller hindre dette? Jo, inkludere hunden i familien og la den være i aktivitet, om så bare litt i løpet av en dag!

Mange prøver å avlede hundene fra å bjeffe ved å skremme hunden. Lage en høy lyd som å klappe, slå i noe eller sparke i noe. Dette stopper kanskje bjeffingen der og da, men det løser ikke "problemet" langsiktig. Hunden forbinder ikke dette med å ikke bjeffe. Sett at du står og knipser bilder med kameraet ditt og noen plutselig skremmer deg. Du stopper med å ta bilder der og da, men du fortsetter å ta bilder senere, enten rett etterpå, eller ved en senere anledning. Det at du skvatt er ikke noe du forbinder med å ta bilder.


Jeg har lenge villet lære mer om bjeffing. Jeg ivrer alltid etter å lære mer om hundens kommunikasjon og atferd. Etter jeg var og teltet i Sogn og Fjordane fikk jeg endelig fingeren ut av rompa og kjøpte Turid Rugaas' bok Bjeffing - Språket som høres. Da vi teltet varslet Hugin hver eneste gang han så et menneske, både fjernt og nært. Varslingen kan kjennes igjen ved et enkelt, kort og skarpt voff, og betyr egentlig rett og slett: "Kom dere vekk, noe farlig er på vei!". Varslingen gikk fort over til forventningsbjeff når han først så hva det var som beveget seg og forsto at det ikke var noe farlig. Evt. de gangene han fremdeles syntes de var skumle, så gikk det bare over til gneldring. Dette er en lært atferd, siden jeg ikke har reagert på det tidligere (i mangel på kunnskap om hva jeg skal gjøre). Det jeg dermed kan gjøre, er å bare stille meg i mellom han og den/det han varlser for, for å splitte opp slik hunder selv gjør.

Det finnes flere grunner til at hunden bjeffer, og vil dere vite mer så vil jeg på det varmeste anbefale Rugaas' bok. Den er, på samme måte som På talefot med hunden - de dempende signalene veldig lettlest og enkel å forstå, i tillegg til at den ikke er for lang. Man lærer veldig mye på kort tid! Jeg angrer ikke på at jeg kjøpte den.

Da var oppdretter valgt!

Ja, så var oppdretter valgt. Paringen skal skje i løpet av uka, så får håpe det blir noen tispevalper i kullet!! Ellers må jeg bare vente litt til, hehe. Jeg kommer ikke til å skrive hvilken oppdretter det er heeelt enda. Lyst til å ha det som en overraskelse! Men jeg kan iallefall si at både første- og andreinntrykket er at de er meget seriøse oppdrettere med stor fokus på valpenes ve og vel, samt at de fokuserer på trygge og fungerende foreldrehunder. :-) :-)

Jeg bestemte meg, som dere sikkert skjønner nå, at jeg ikke skal ta Moss. Ett tungt valg, men slik er det nå. Han er ikke det jeg vil ha, selv om jeg er fantastisk glad i han! Men jeg kan ikke bare velge med hjertet heller..

Tror Hugin gleder seg til å få en valp i hus. Man ser på blikket hvor fornøyd han er her (eller ikke....)

Ny hund til eller etter sommeren!

Jeg har sagt det før (iallefall på facebook) og jeg sier det igjen: jeg har de absolutt snilleste huseierne som finnes! I dag fikk jeg ha til å skaffe meg en til hund!!
Jeg heller faktisk veldig mot border collie etter mye lesing, og mye prating med border collie"foreldre". Om det blir Moss, bestekompisen til Hugin eller ei tispevalp er jeg fremdeles litt usikker på. Moss kommer med noe bagasje, som at nåværende eier er redd han skal angripe kattene (han hater katter), og han har noe atferd som er litt overekstremt for Border Collier. Han stresser med en gang på nye steder, og han takler stress meget dårlig. Det bikker over for han noen ganger. Og det er ikke slik at de ikke er flinke til å gi han mosjon osv. Men han er ikke helt, helt som andre, mer normale bc-er.

Jeg kjenner jeg også har litt lyst på ei lita tispe, gjerne korthåret (men normalpelset går fint og) etter gode foreldre. Allikevel har jeg blitt så forferdelig glad i Moss, så det er et vanskelig valg! 

Det som har holdt meg veldig tilbake med bc-en er jo det at den krever så veldig mye mer enn Hugin. De er vel kanskje på hver sin ende av skalaen når det gjelder krav til mosjon og hodebry. Hugin er med på alt når det gjelder turer osv., men han går ikke på veggen om det går en stund mellom hver lange tur. Men, jeg har lyst på en hund som er lett å jobbe med og lett å lære. Som IVRER etter mer, rett og slett. Og etter jeg er ferdig på skolen, så har jeg plenty med tid! 

Så dette blir spennende!!

Om det blir valp, så kommer jeg ikke til å kaste meg over den første lille søte valpen jeg ser. Det er tross alt, som med alle andre raser (og dyr), et nytt familiemedlem som skal bo med meg i mange år fremover. Tøft valg, men det skal bli et flott valg!! :-)


Hugin og Moss
 

Positiv forsterkning vs. dominansebasert trening

Hei folkens. Jeg har tenkt på å skrive dette innlegget en liten stund, ettersom jeg har holdt på med akkurat dette temaet i et prosjekt på skolen. For dere som følger med på bloggen min, vet dere at jeg dro ned til England for møte Zak George (programleder for Animal Planet's "SuperFetch", og prgramleder/produsent for CBBC's "Who Let The Dogs Out?"), og dette møtet hjalp veldig både for prosjektet, men også for meg. Det jeg lærte av han tar jeg med meg videre i egen trening/læring av hund. Det er mulig dette blir noe repetering av ting jeg har sagt og skrevet tidligere, men hey - dette er ting som ikke kan bli sagt nok! Dessuten kommer det nye fakta siden jeg har lært enda mer siden forrige gang!

Kildene jeg brukte for dette prosjektet (ergo også innlegget) var kunnskap jeg hadde tilegnet meg fra før av, bøker (eks. "alfasyndromet", "hundens språk og atferd", "dominanse og lederskap - fakta eller overtro?"), Zak George, det lille jeg har sett av Dr. Ian Dunbar (fantastisk fyr, by the way), svarene jeg fikk fra dere i et tidligere blogginnlegg (takk skal dere ha, det hjalp mye!), google og YouTube.


Så, oppgaven min var som følger:
Positiv forsterkning vs. tradisjonell (dominansebasert) trening
- Hvorfor IKKE velge tradisjonelt.

Først og fremst: Hva er...

  • Positiv forsterkning?
    Kort fortalt: Positiv forsterkning baserer seg på å belønne ønsket atferd hos hunden. Det går på å oppmuntre hunden til å VILLE utføre oppgaver, kommandoer eller triks, i stedet for å tvinge de til det. Du belønner når hunden gjør noe bra, og ignorerer når hunden ikke gjør det du vil. Det betyr ikke at du ikke kan si nei til hunden, da spesielt med tanke på selvbelønning. Du snur ikke hodet vekk og ignorerer hunden i det den spiser av middagstallerkenen din. Du fjerner hunden, forteller den hva du vil den skal gjøre, og belønner når den hører etter. Noen hunde"foreldre" sier ikke nei til hunden i det hele tatt. Jeg bruker ordet nei, men jeg belønner også hver gang han hører på meg når jeg sier nei, hvilket gjør det hele til en positiv opplevelse for han, siden han forbinder nei med "slutt, så blir du belønnet". Han vet det kommer noe godt ut av det, så halen logrer fra side til side. 
  • Tradisjonell trening?
    Jeg forbinder terminologien "tradisjonell trening" som det samme som dominansebasert trening. For det første vil jeg egentlig ikke kalle det trening i det hele tatt, for det har ingenting med saken å gjøre. For det andre er det noe feil å kalle det tradisjonelt da dagens "tradisjonelle trening" i hovedsak baserer seg på en bok som ble gitt ut av Dr. L. David Mech så sent som på 70-tallet, etter studier av ulv, hvor ordene "alfahund" og "alfaulv" kom opp. Her ble det beskrevet, etter hva jeg har forstått - jeg har ikke lest boken selv, at alfaparet fysisk dominerte de andre i flokken og at det var slik de etablerte makten sin. Akkurat samme person har fått ut og sagt at han tok feil (trykk her for å se han snakke om det). Det var den kunnskapen de hadde på 70-tallet, og mye er forandret siden da. Generelt går denne måten å "trene" hund ut på at man skal vise hvem som er sjef ved å fysisk dominere hundene våre (eks. Cesar Millans metoder). Den baserer seg på denne gamle teorien om hvordan ulveflokken fungerer, hvor det er snakk om å virkelig la hunden få vite det når den gjør noe galt, ved f.eks. nakkeristing, legge den i bakken, strømhalsbånd, osv.  
     

Hvorfor IKKE velge dominansebasert trening?
Som jeg mener å huske at Zak sa i en av YouTube-filemene sine: "A controlled dog is not necessarily a happy dog". Den tradisjonelle måten å korrigere en hund på er raskt og effektivt, ja. Jeg mener, et hvert individ vil jo unngå ubehag. Men det at hunden er lydig betyr jo ikke at du har en lykkelig hund av den grunn. Å gå rundt å frykte eller bekymre seg for når neste ubehagelige øyeblikk kommer har ingen godt av, verken mennesker eller dyr. Du vil ikke jobbe og ha det bra om det er for å unngå straff, vil du? Du vil mye heller jobbe for belønning, ikke sant? Det samme gjelder hunder!

Apati
Ved fysisk dominanse over hundene endrer du det hele til "lært hjelpesløshet". Hundene kan ende opp apatiske (som i mange av Cesar Millans tilfeller), hvor de er for redde for å uttrykke det de føler, fordi de blir straffet for det. Dette kan føre til farlige situasjoner, hvor f.eks. hunden har sluttet å gi knurrende advarsler til barn den er redd for, og dermed ikke sier i fra før den biter, fordi den alltid har blitt straffet for å knurre. Hvem går det utover? Jo, barna, som kanskje er blitt redd for hunder etter situasjonen, og hunden selv, som i all sannsynlighet vil bli avlivet. 

Hunder er ikke ulver
En av hovedpunktene Zak alltid vil formdle er at det er store forskjeller mellom ulv og hund. Hunder er avlet i tusener av år av mennesker for å jobbe for og med mennesker. De er født med en instinktiv sans til å tolke mennesker og lese både øyne og kroppsspråket vårt. De er mye mer vare for kroppsspråk fra mennesker enn det vi mennesker selv er. Så hvorfor skal vi da ty til ulven i hunden? Spesielt når denne "hakketeorien" har vist seg å være feil?



I prosjektet mitt hadde jeg også en egen kategori hvor jeg snakket om Cesar Millans metoder, men siden jeg allerede har skrevet et innlegg om det, kan dere heller lese det. Du finner innlegget her. Merk deg at ikke alle filmene lenger ligger på YouTube, og jeg har ikke fikset det enda - men frykt ikke, jeg skal snart rette det opp! 

Hvorfor velge positiv forsterkning?
"It's about parenting, not controlling". Synes denne uttalelsen snakker mye for seg selv. Du vil LÆRE hunden hva som er rett og hva som er galt, på samme måte som du vil lære et barn. Det er ikke snakk om å kontrollere hunden til en hver tid. Jeg har skaffet meg en hund, ikke en robot. Rett og slett.
Det er mye bedre å motivere hunden til å ville gjøre noe, i stedet for å tvinge den til å gjøre noe den ikke har lyst til. Trening skal være morsomt, og det skal knytte deg og hunden tettere sammen. Som jeg sa tidligere er hunden avlet for å samarbeide med mennesker, så det å bringe frem dette samarbeidet er bare positivt. De er ikke avlet for å herses med. Det var ikke derfor vi begynte med hundehold. Hunden er menneskets beste venn. Du herser normalt ikke med venner. 



Her kommer en vedig nedkortet film hvor Zak George snakker om dominansetrening. Dette er akkurat den jeg brukte på prosjektet, og fordi jeg hadde begrenset med tid, har jeg kuttet ut mye, men tatt med det viktigste:

FILM: et lite utdrag fra campingturen ved Reinungavatnet

Til dere som sa dere ikke ville være med: dere gikk glipp av deilige varmegrader, steikende sol og skyfri himmel, grønt gress og grønne trær! (kremt) Så nå kan dere angre, nå!! ;-)

Her er iallefall en liten film fra den første kvelden. Dere ser ikke meg, men Betina fra allyouneedisme.blogg.no

Tilbake fra England

Hei alle sammen! "Endelig" tilbake fra England. Jeg kom hjem på mandag, men skoleprioriteringer har gjort at jeg ikke har hatt tid til å blogge. Tror ikke dere savner meg så mye uansett, så dere er forhåpentligvis ikke så skadet av all spenning i påvente av et innlegg. ;-)

Jeg har hatt en fantastisk uke! Som tatt fra en drømmefilm. Jeg har sett Warrington, Stockton Heath (som jeg tror tilhører Warrington), Manchester, Liverpool og Chester, spist på gode resturanter, gått på ulike barer, vært på forskjellige museer og sett flere gamle katedraler og kirker, lært om hund, lært mer engelsk (fått skryt fra "innfødte" om engelsken min) og generelt kost meg masse! Chester var helt klart det fineste stedet. Det er en by som er rundt 2 000 år gammel, som stammer fra romertiden. Vi fikk en guidet tur rundt på den romerske muren - i tillegg til at dette var den eneste dagen med sol. De tre beste rettene jeg hadde til middag var innbakte reker i mild saus med yasminris på en thai-restaurant, sushi (for første gang - nam nam) og ørretfilèt med nypoteter og grønnsaker på en fransk restaurant. En av de beste feriene jeg har hatt hittil!

Én ting jeg må si: engelsk TV suger! De eneste programmene som var av underholdning, noen mer enn andre, var selvfølgelig hundeprogrammet hans, som bare gikk på tirsdager, så fikk med meg en episode, Judge Judy (kjenner henne fra FEM her i Norge) og The Jeremy Kyle Show - et kranglereality show. Reklamene var uhyre kjedelige og hyppige. Vi fikk mobbet engelskmennene da, for måten de snakket på (nord-engelsk er ganske moro å høre på og ape etter), og hvor uhyre dårlige de er til å underholde på tv. 

Er det forresten noen her som vet om man får bestilt mugger med drinker på barer her i landet? Da snakker jeg ikke øl, for det liker jeg ikke. Men drinker, som Long Island Iced Tea osv. Evt. om dette er uhyre dyrt? Vi kom over en bar hvor du fikk en gratis drink om du bestile en (fra en spesiell liste). Det samme gjaldt mugger. Vi bestilte én mugge med noe rosa greier som gikk veldig raskt unna, og fikk dermed én til. Vi ville ha mer, og bestilte én mugge med Long Island, så alt i alt fortærte vi fire mugger med alkohol. Kunne gjerne hatt samme opplegg i Norge! Forresten, siden jeg nevnte øl i sta. Jeg drakk faktisk øl: laget av jordbær! Det hørtes grusomt ut, men det var veldig godt! 

Jeg kommer ikke til å legge ut mange bilder av ulike grunner, men kan legge ut et par. De av dere som har meg som venn på facebook kan se flere bilder der! :-)


Vi bestemte oss for å gå til et annet sted fra hotellet i stedet for å ta taxi. Var et veldig fint område. 


Fremdeles veldig fint område.
Vi kom ikke dit vi skulle, for det at det ikke var et gangfelt var tydeligvis veldig skummelt.
Taxien hentet oss og vi dro til Stockton Heath i stedet.



Min aller første Long Island Iced Tea


Ugle i byen. Den hadde blitt reddet som liten og fostret opp av denne mannen.
De søkte donasjoner for foreningen som, hvis jeg ikke husker helt feil, var for å beskytte uglene (evt. andre rovfugler) i England.


Håper dere har hatt en flott uke i Norge også! Jeg for min del ønsker meg tilbake til England, spesielt Chester. Kommer sikkert noen bilder fra byen når jeg bare får gått igjennom de i Photoshop.

I am off to England!

Idag er dagen da jeg skal få møte Zak George og tilbringe en ukes ferie sammen med han i England. Selv om møtet først og fremst ble avtalt fordi jeg ville møte han og lære om hund, så blir dette en 8 dagers ferie også, for selv om jeg og ganske sikkert han kan snakke non-stop om hunder, så blir de 8 dagene også brukt på å vandre rundt i både Liverpool og Manchester. Gjett om jeg gleder meg! Om bare noen få timer er jeg i England! :) :)

Blir ikke så mye blogging om tilværelsen mens jeg er der, for det er ikke gratis internett på hotellet. Nettet var ganske dyrt der faktisk. Men dere skal få en grundig oppdatering når jeg er tilbake!

Ha en fantastisk flott uke folkens! Jeg vet jeg kommer til å få det! Skal bli godt å få noen triste tanker vekk for en ukes tid! :)

FILM: Nytt triks i pent vær

Jeg har så vidt lært Moss å bjeffe på kommando. Grunnen til at kommandoen (ennå) er rar er fordi det var lyden som trigget bjeffingen, hehe. Sitter ikke så godt her, siden jeg lærte han det bare ti min tidligere. Uansett er det gøy å trene med en hund som er mer arbeidsvillig enn Hugin! Lært han noe annet og, men det blir for neste gang jeg passer han, for den sitter ikke i det hele tatt enda! ;-)

Video: Gjensynsglede

I dag dro jeg til Egge for å passe Moss. Hugin har vært her siden tirsdag, så det var godt å se både han og Moss igjen. Jeg har blitt veldig glad i Moss, og skulle ønske jeg kunne ta han med meg hjem! Uansett, jeg tok frem mobilen min og filmet litt. Her er resultatet:

Hunder må respekteres mer.

Det er på tide at menneskeheten generelt respekterer hunder mer. Hunder er ikke til for å bli dominert og tvunget til å gjøre ting de ikke vil. De skal motiveres til å utføre ting på en måte slik at de VIL det. Som jeg har skrevet tidligere, er jeg veldig i mot hvordan Cesar Millan holder på, og jeg er veldig glad jeg faktisk fikk øynene opp for hvordan hundetrening IKKE skal være. Jeg drev jo på med dominanse tidligere, rett og slett fordi jeg hadde lært fra alle kanter rundt meg at det var slik det skulle være. Men hvorfor skal de ristes i nakkeskinnet, klaskes over snuten, kastes av gårde, nøkkes i halsbåndet, legges i bakken, få strømhalsbånd rundt halsen, osv? Motivasjon er mye bedre! 

Hundens signaler, kroppsspråk og følelser må respekteres i mye større grad! Hvorfor skal hunden respektere mennesket, når mennesket ikke respekterer hunden? 
Vi mennesker fungerer på akkurat samme måte. Hvor godt har vi det når vi blir tvunget til å utføre noe? Jobber vi ikke bedre med motivasjon? Hvor mange her ville jobbet uten lønn med en sjef som truer deg? Eller straffer deg hardt om du gjør noe feil eller når du står opp for deg selv? 

Som noen av dere vet, så har jeg virkelig fått øynene opp for Zak George, og jeg synes han har mange flotte poeng. Her er en video han har lagt ut på YouTube hvor han snakker om hundetrening og om Cesar Millan. "Why Cesar Millan is yesterday's dog trainer"

 

Nå er det bare en halv uke til jeg får møte Zak George. Fy søren i himmelriket som jeg gleder meg til det! Jeg er virkelig, virkelig misunnelig på meg selv!

Er det noen som kunne tenke seg å hjelpe meg med prosjektet mitt?

Som jeg skrev i forrige innlegg, så har jeg begynt et prosjekt på skolen ang. hundetrening. Problemstillingen min er som følger: "Positive reinforcement vs. traditional training. Why NOT to choose traditional"
Dette er et prosjekt som jeg har i både Sosiologi og i Engelsk, og hele skal foregå på engelsk, men sosiologibiten skal være innenfor utdanning. Derfor lurte jeg på om dere vet om noen utdanninger både i utlandet og i Norge som er verdt å sjekke ut?
Hittil har jeg:

  • Hagan Hundetrenerskole
  • Sigra.no
  • Nordby's
  • Trondheim hundeskole (litt usikker på disse da jeg ikke kan så mye om de, men skal sjekke mer).  

Trenger ikke så fryktelig mange, men jeg vil ha noen som driver med positiv forsterkning. 

Jeg skal forøvrig ned til England nå om halvannen uke og møte Zak George personlig! Han er ikke så kjent i Norge enda, men han gjør det stort i England og han er verdt å sjekke ut. Han har programmene "SuperFetch" på Animal Planet og "Who Let The Dogs Out", på CBBC. Jeg skal dit uka vi skal fremføre prosjektet, men jeg fikk det utsatt pga. dette møtet! Og gjett om jeg gleder meg!! 

Om Angel

Tenkte jeg skulle skrive et par innlegg om kattene også, og den første jeg begynner med er Angel.

Angel, også kalt Nufsa, er halvt perser, halvt huskatt (altså huskatt med de late og rolige sofaløvefaktorene fra perseren), som ble født 17. juni 2004. Hun og broren var et resultat av uhellsparing, etter at min mor hadde den ukastrerte perseren vår ute i bånd da telefonen ringte og hun måtte løpe inn og ta den. I løpet av de to minuttene det tok henne å forstå at telefonsamtalen ville vare en stund og at hun dermed måtte ut og hente inn katten, hadde Samara (perseren) blitt voldtatt av en svært fornøyd hannkatt. Samara, pottesur som hun var på denne katten, fikk tre kattunger, hvor vi beholdt to. Den tredje ble kastrert før han ble gitt bort, da vi er veldig, veldig opptatt av dette katteproblemet i Norge.

Angel er en skilpaddet tabby med store Bambi-øyne. Helt fantastisk vakker, både på utsiden og på innsiden. Hun er den lille jenta til a' mamma sin som vekker alt av beskyttelsesinnstinkter og morsfølelser. Trolig kommer mye av dette også av at hun ikke klarer å stå opp for seg selv og virkelig må passes på. Etter hun ble kastrert har vi slitt veldig med vekten hennes, og med på det meste 8 katter i hus har det vært helt umulig å rasjonere matmengden. Dette, og det at hun har litt problemer med hoftene sine slik at hun ikke er aktiv, har gjort at selv slankefôr får henne opp i vekt. Nå, når jeg bare har henne og broren hennes, skal rasjoneringen bli enklere, og vi har begynt "kampen" om å gå over til råfôring. Jeg vil ha henne ned på rundt 4 kg da hun er en ganske kraftig bygget katt, men nå veier hun nesten 6 kg, og 2 kg ekstra for så små dyr er mye. 

Det beste Angel vet er kos, og hun går og skriker det søteste skriket du kan høre, om hun ikke får kos. Hun er så tvers i gjennom søt at man nesten får hull i tennene av å tenke på henne! Store øyne, liten, rosa nese, små ører, store bollekinn, korte bein med små føtter, kort hale og stump kropp. Hun er veldig rolig og god, og gjør aldri noen fortred. Har hatt henne litt ute tidligere, men siden hun ikke noen gang står opp for seg selv, verken mot andre dyr eller mennesker, var dette veldig skummelt, og jeg satt oppe til langt på natt i påvente av at hun skulle komme hjem. Hvem vet hva de feile folkene han finne på å gjøre mot henne. Allikevel får hun komme ut i bånd, og jeg skal lage det til slik at de kan bli bundet fast ute mens døren er åpen så de kan gå ut og inn som de vil. Da får hun litt mer mosjon, samtidig som hun selv bestemmer hvor mye hun vil belaste hoftene sine. Hofteproblemene kommer av at hun er så overvektig, så det satser vi på at vil bli tilnærmet helt bra igjen!




Skoleprosjekt: hundetrening! | Svar fra Zak George!

I dag har vi begynt med et større prosjektarbeid på skolen som skal presenteres om 3 uker. Dette er i fagene Internasjonal Engelsk og Sosiologi- og Sosialantropologi (mine to valgfag). Disse kunne kombineres med hverandre, og jeg skal skrive om hundetrening! Det er kjempegøy å kunne skrive om og presentere noe man brenner for! Jeg skal skrive om positiv forsterkning kontra "tradisjonell" hundetrening, og selv om dette ikke har så mye med sosiologi å gjøre, så fikk jeg skrive om det siden det kan linkes til temaet "arbeid og produksjon" ettersom jeg skal utdanne meg litt hos Rugaas og forhåpentligvis jobbe litt med det etterhvert!

For noen uker siden oppdaget jeg en hundetrener fra Amerika på YouTube som jeg likte veldig godt! Han heter Zak George og har blitt både en populær og annerkjent hundetrener, som kun bruker positiv forsterkning og han lærer hundene helt utrolige og fantastiske ting! Jeg sendte han en mail i sammenheng med skoleprosjektet i dag i håp om at han kanskje hadde tid til å svare, og bare et par timer senere fikk jeg mail tilbake og link til et innlegg på YouTube hvor han svarte der! Så nå kan jeg bare si: Dritkult! 

Anyways, her er filmen med svaret: 

Dere burde sjekke opp siden hans på facebook, han er virkelig en fantastisk hundetrener:  https://www.facebook.com/TheZakGeorge 

Nyinnflyttet familiemedlem

I går kom endelig en av mine kjære katter! Planen var å egentlig ha alle hos moren min til jeg har kommet hjem fra teltturen jeg skal på i mai, men stakkars lille Cæsar ble ordentlig mobbet av de andre hannkattene, så jeg ville ha han hit med en gang så han skulle få slippe fra de. Dette er første gang i livet han er alene uten andre katter rundt seg, da han ble født hos oss i 2004 og vokste opp sammen med moren og søsteren sin. Det er ganske tydelig at det er uvant, for natten til i dag gikk han bare rundt og skrek mens han lette i alle rom i hybelen. Gikk frem og tilbake. Endte med at jeg bare måtte stenge han inne på badet stakkars, for uansett hvor mye kos og oppmerksomhet han fikk, så ville han ikke holde fred, og jeg trengte søvn. Tok heldigvis ikke lang tid før han roet seg der inne. Av alle rom her liker han badet best. :-) Skal se det an et par dager til, for å se om han roer seg, hvis ikke kommer søsteren hans også. 

Et gammelt bilde. 


Her kommer flere bilder, for jeg er bedre! :)

Jeg våknet opp og var mye bedre i dag! Smertene var der fremdeles, men ikke på samme nivå. Slukt en smertestillende som fungerer helt supert: et svenskt merke som heter Alvedon. Funker bedre enn noe annet. :-)

Har selvfølgelig sittet og redigert litt mer, så her er resultatet:


Hugin begynner å få fine, definerte muskler!




Radarpar


Hugin i sitt rette element?


Jeg elsker lårmusklene hans!






Moss har så tydelige øyne! :)

Foto: Moss og Hugin in action

Det finnes lite mer herlig enn to hunder som elsker hverandre. Moss og Hugin går så fint i lag at Moss peip høylytt da de møttes fordi han ble så glad!

Her er noen bilder av de:



















Jeg har haugevis med flere bilder, men jeg er fortsatt syk i magen, og det gjør kjempevondt å sitte. Har derfor ikke redigert flere eller gått igjennom alle. Blir nok en fryktet tur til legen i morgen. Håper dere har det bedre enn meg! :)

Les mer i arkivet » Juli 2012 » Juni 2012 » Mai 2012
Eva-Lena

Eva-Lena

23, Drammen

Blogger i all hovedsak om hund, både hverdag med min, hundetrening, atferd, mm. Vil jobbe med hund på heltid. Sjekk "Lenker" nederst i sidemenyen (du må være på forsiden av bloggen min) for å se de viktigste innleggene. Husk at hund og hundetrening skal være gøy! :-)



bloglovin

Kategorier

Arkiv

Siste bjeff

Siste labbespor

Lenker

hits